Fysisk analyse:
Generelt sett dårlig fysisk form.
Lat og slapp, kan springe og bevege meg når det gjelder, springer / hopper lett opp ei trapp, men blir andpusten etterpå. Viljestyrke til å springe til jeg stuper - gjør stort sett det.
180 høy, 95 tung, blågule øyne, lita vom, antydning til manboobs, slapp i fisken og oppbygd av fiskeboller, ser ut som jeg er bygd for å sitte i en stol og loke foran en skjerm 24/7, men trives faktisk - tro det eller ei - utendørs, gående i skog og mark, svømming i kalde fjellvann, hoppende rundt i snøen - gjerne ned fra større høyder på noen meter. Ser svak ut, men har skjulte muskler og styrke gjemt i kroppen. Sannsynligvis komt av ukentlig husvask og bæring av servere/pc-er i et par år. Husarbeid har vært min trim i noen år, så har vel fått styrke ut av det. Senete, seige muskler that is. Fungerer utmerket til å gå ei mil eller to på asfalt med hendene fulle av bæreposer fylt med ens søstres og mors klær, samt tung sekk på ryggen.
Klesstilen har gått i alt fra det mamma vil ha på meg, til hiphop og til slutt, de siste årene, alt fra rock til goth og nå en mellomting av ting som ser sånn halvveis bra ut og som samtidig er komfortabelt. Prøver å unngå de største merkene og slikt, og liker ikke å gå inn i butikker som Jack & Jones, Carlings, H&M etc, da jeg føler at det er for fint for meg.
Jeg kjøper helst klærne mine på butikker som HotTopic, selv om de kanskje har litt emo-stil over seg. Kler meg helst i svart, og liker store klær jeg kan gjemme meg bort i.
Det være svarte, xl hettegensere, eller svarte, fotside frakker - gjerne akkompagnert av svart skjerf, svarte hansker, svart bukse, svarte sko osv. Liker å kunne gjemme meg / bli "usett" når det er mørkt ute og jeg vandrer rundt. Har et mer eller mindre gått nattsyn, så jeg ser ofte folk lenge før de ser meg, om de ser meg i det hele tatt.
Det jeg liker er vel i all hovedsak klassisk rock. Drager. Fantasi. Alver. Folketro. Drømmer.
Slike ting. Jeg elsker å lese, særlig fantasy, men også klassisk barnelitteratur fra Vestly og Lindgren. Ellers er jeg veldig glad i filmer. Som Donnie Darko, Forrest Gump, Dogma, Army of Darkness, The Crow, Cosa avette fatto de Solange?, Baise-Moi!, Le fabelaux destine d'Amelie, Taxi 1 og 2, Villmark, Gone in 60 Seconds, Wild at Heart, Con Air, City of Angels, American History X, et cetera.
Liker dyr også. Dyr og mørket. Liker dem, men vet begge er farlige og respekterer dem.
Ulver er ålreite dyr. Drager og enhjørninger óg. Samt skilpadder, gullfisker, hunder og kattunger.
Ellers er jeg en samler. Samler på alt fra gorker og Donald-blad, til flasker og pyntegjenstander.
Derfor ser visst rommet mitt svært rotete ut. Irriterende for de fleste som kommer inn, at de alltid må "rydde" seg plass. Men så igjen, selv om jeg liker å ha et rotete rom, elsker jeg å ha orden i kaoset mitt. Jeg sorterer alt, og vet hvor det er hen.
Om det så er en sang på PCen min, ta f.eks. "Oral Bee - Den Breiale Stilen (Howards Ukulele Mix)".
Den ligger her:
Q:\Rap-Hiphop\Skandinavia\Norge\Oral Bee\Den Breiale Stilen (CDM)\Oral Bee - Den Breiale Stilen - 05 - Den Breiale Stilen (Howards Ukulele Mix)".
Eller sånn ca.
Jeg har en sykt god hukommelse når det kommer til slike ting.
Samt til å huske folk, bare ikke navn. Jeg husker mer enn ansiktene deres, det er som om jeg tar et bilde av dem, samt omgivelsene, og husker hvor jeg har møtt dem tidligere og i ettertid og alt sånt.
Det er helt sykt.
Bare ikke navn, dog, i visse tilfeller klarer jeg å gjette meg til rett navn helt uten videre.


Psykisk analyse:
GAL!
Eller, det er jeg vel heller ikke, men helt A4 er jeg nok ikke.
Har alltid hatt egne meninger og vært svært egen, og ikke gått tilbake eller trappa ned fra noe jeg har sagt før det motsatte er bevist og vel så det.
Flyttinga fra Stavanger til Orkanger i en alder av ca 2 år, gikk hardt innpå meg og de første årene var stort sett alt jeg sa "Vil tilbake til Stavang, ikke dumme Orkang!"
Følte meg svært miserabel her og savna livet i Stavanger - uten noe særlig med snø, og med venner og skarre-r og mine favorittpersoner - farmor og farfar - rundt meg.
Etter hvert fikk jeg venner på Orkanger óg, men det var liksom ikke det samme, og de eldre barna i nabolaget mobba meg fordi jeg skarra på r-ene, holdt med Viking i stedet for Rosenborg, hadde fregner og var litt chubby. Skjønt, i all hovedsak fordi jeg skarra.
Så begynte jeg på skolen, og lærte forskjellen på jenter og gutter, the hard way.
Gutter skulle ikke leke med dukker, så da jeg oppdaga at jentene lekte med Barbie i friminuttene, tok jeg så klart med meg min egen Barbiedukke (ja, jeg hadde en, arvet mamma sin, vet ikke hvorfor, men jeg hadde 3 dukker. En Barbie, en badedukke og en tøydukke. Uten noe tilbehør eller ekstra klær, bare de 3 dukkene med klærne og tilbehøret som hørte med de standard) på skolen neste dag.
Det ble ikke godt mottatt, og jeg ble erta i lengre tider for det, samt nesten banka der og da.
Heldigvis kom ei god venninne meg til hjelp og skalla ned to av de som skulle banke meg for å leke med dukker.
Siden jeg ikke likte fotball eller slossing, og ikke fikk leke med dukker, ble jeg mer og mer alene. Jeg satt for meg selv og leste på en trapp når det var sol, eller hoppa paradis for meg selv, når det var regn, gjemte jeg meg inne i gangene og sov, i et håp om at ingen skulle oppdage meg.
Sånn gikk årene, jeg alene med meg selv og tankene mine, samt bøkene.
Det var sånn i alle år, og selv om jeg hadde venner jeg var med i friminuttene, som et skalkeskjul etter at lærerne hadde begynt å reagere på at de aldri så meg i friminuttene, så ble jeg etter hvert mørkere og mørkere til sinns.
I 9. hadde kjærligheten omfavnet meg helt og jeg var nesten besatt av ei jente. Så forelska var jeg i henne. Hun visste det, og valgte å ignorere det helt.
Det var nesten ikke til å leve med, så i whiskyfylla engang, prøvde jeg å kutte meg.
Fikk blackout ca like etterpå, pga. fylla og blodet.
Det var vel der de verste depresjonene starta.
Fra det gikk det stort sett nedover.
Jeg strøyk nesten i niende, skjerpa meg i tiende, 6 på muntlig eksamen i samfunnsfag, fant stor interesse i kommunismen og kommunister, samt Russland før og etter kommunismen.
Så gjorde jeg feiltaket å begynne på allmenn.
Jeg havna i en jævlig klasse fyllt til randen med wannabe-sosser og idrettsfriker, som absolutt ikke forsto meg og som endte med å kjefte på meg hva enn jeg gjorde.
Og tro ikke at jeg ikke forsto dem noe særlig heller eller gav faen, jeg prøvde virkelig å forstå dem, gjøre meg til venns med dem, passe inn med dem, til ingen nytte.
Et halvt år ute i skoleåret, var jeg daglig hos skolepsykologen og rådgiveren for å snakke om at jeg var skolelei (eller noe anna piss), mens jeg i all hovedsak prøvde å få dem til å forstå at jeg ikke passa inn. Verken i miljøet, eller blant det man lærte. Jeg var for rebelsk sånn sett, prøvde å komme ut av det hele. Prøve å få dem til å forstå at man ikke alltid trengte å følge læreplanen til punkt og prikke. Det var lov å hoppe av stien og vandre litt offpiste ute i skogen.
Holdt på å stryke (med) dette året og. Ble mobbet skjult av lærerne, og åpenlyst av klasse"kameratene" mine.
Men neste år trodde jeg ting skulle forandre seg, fordi jeg begynte på noe jeg interesserte meg for. IKT.
Den gang ei. Man måtte være flink i matte fant jeg ut, skulle man noen gang komme seg forbi service-yrket. Tenkte at man kan prøve service-yrket før man satser på matte, men fant fort ut at service-yrket ikke passa meg og den sosiale angsten min noe særlig.
Når man ikke tør snakke til eller se på "kundene" sine, er det hele litt lost cause egentlig.

Nå har jeg skrevet masse svada om psyken min og hvordan den har blitt som den har blitt.
Kort sagt føler jeg meg ødelagt av mobberne, og skylder på de for at jeg har blitt som jeg er blitt, med svært dårlig selvtillit og ikke noe særlig selvbilde. Samt en evig mangel på skamvett.
Jeg føler at de siste linjene beskriver psyken min nesten bedre enn alt det jeg skrev før, men det kan være interessant å lese bakgrunnshistorien. I alle fall synes jeg det.

Ellers er jeg redd for jenter og fysisk kontakt etter en episode med ei dame som prøvde å "voldta" meg for noen år siden. Jeg har traumer og mareritt etter den opplevelsa og sliter ennå med å snakke og berøre jenter. Går lettere når jeg er full, men føler at jeg kan ikke være full hele tida heller.
Jeg er ganske sjenert av meg generelt sett, og til tider er det så ille at jeg ikke tør gå ut av senga en gang. Sliter også fælt med å ringe folk. Ikke bare jenter, men kjente, ukjente osv.
Da jeg jobba, var det et helvete, klarte bare ikke å ringe kunder eller snakke med folk, og siden jeg var i serviceyrket, gikk ting ikke helt som de skulle, så jeg slutta / ble bedt om å ikke komme tilbake. I den neste jobben min, satt jeg stort sett nede i en mørk kjeller og knota på en laptop.
Veldig lett jobb, slapp så og si å møte andre mennesker. Møtte bare opp nede på et kontor, henta det jeg skulle jobbe med og holdt meg hjemme i noen uker.

Så lang historie kort.
Sjenert, dårlig selvtillit, dårlig selvbilde, manglende skamvett, sosial angst.
Eller bare ikke helt A4.