datasmurf@gmail.com http://www.sjurvaage.com Drømmeland Drømmer, poet og bevarer av minner Poesi, fantasi, fotografi, drager, natur, data, bøker, musikk, gamle dager, kirkegårder, skog, soldager, stormnetter, ensomhet, kjærlighet Carpe Noctem En gutt på 21 vintre som lever i min egen lille verden etter at jeg for mange år siden falt som slave av bøkenes makt. I mine spede barneår ble det stort sett bare lest barne- og ungdomsbøker av Vestly, Lindgren, Jansson og Lee Hope, men med årene kom andre forfattere inn i bildet og i mitt ellevte år søkte mine øyne mot noen danske pocketer som sto i min fars bokhylle. Tolkiens verden lokket på meg og jeg lot meg gladelig villede, selv om det bare var den første boken jeg forsvant inn i da. Sannsynligvis fordi språket var dansk og jeg selv var av en pjokk med et mål tilnærmet likt landsmål, og ikke riksmål. Et nytt forsøk kom noen år senere, da på engelsk og da var det bok to og tre som gikk med, og i mitt femtende år ble Snorres kongesagaer og hele Ringenes Herre fortært, da på norsk. Senere fulgte Hobbiten, Silmarillion (som en periode ble som en bibel for meg og jeg var forevig fanget i fantasy-genrens herlige nett) og andre bøker fra Tolkiens fantastiske verden. Da jeg var ferdig med alt av Tolkien som jeg kom over, var jeg på jakt etter noe nytt. Prøvde Jordan, men Tidshjulet lå ikke helt for meg. Leste den første boken og halve den andre da jeg satte bøkene bak de andre bøkene mine, dro på bokhandelen og fant bøker av det som skulle bli min favorittforfatter. Terry Brooks. Den herlige verdenen som kalles Shannara og opplevelsene til Ohmsford-slekten og trollmannen Allanon, fra The Sword of Shannara til hittil siste bok i den veldig lange serien, Straken (regner ikke med Armageddon's Children som pur Shannara, siden den er et bindeledd mellom Word/Void og Shannara). Siden fulgte nye herlige opplevelser, i all hovedsak skatter innkjøpt for en "billig" penge på Avalon og Outland. Forfattere som Maggie Furey, Julia Gray, Andre Norton, Mercedes Lackey, Phillip Pullman, J.K. Rowling, Jonathan Stroud, James Mallory, Thore Hansen og sist, men ikke minst, en forfatter viss bøker fenget meg nesten like mye som Brooks' herlige Shannara... Tad Williams og hans trilogi, "Memory, Sorrow and Torn", Noe av det beste jeg har lest på veldig lenge. Mang en gang satt eller lå jeg med klump i halsen og store, såre, tårevåte øyne (dog, mot slutten av Pullmans "His Dark Materials" flommet tårekanalene over sine bredder også.) I de senere årene har interessen for annet enn å bare lese om fantasy utviklet seg til en veldig stor interesse for drager. Mang en bok er innkjøpt og mang en drøm er drømt om å vandre i fjellheimen, på evig jakt etter visdom og kunnskap, klar til å legge liv, familie, venner og alt bak meg, for å kunne vise meg verdig til å få komme inn i dragenes verden, der de skjuler seg for oss mennesker, til den dagen kommer at vi er verdige deres voldsomme kunnskap om alt som har vært siden tidenes morgen og rundt der. Det vil nok komme godt med at jeg har et åpent sinn rundt det meste, at jeg er en drømmer, at jeg lever livet i en verden hvor virkeligheten overlappes av drømmer og fantasi og at jeg elsker folketro og tror selv. Jeg har sett huldra og nesten blitt lokket inn i fjellet, vært på jakt etter gnomenes gullskatt mer enn én gang, hørt trollene vandre rundt i skogen på nattestider, på jakt etter mat og kristenmannsblod, etter at prinsessene ble en liten mangelvare og de vi har i dag (samt resten av monarkiet) ikke duger til noe annet enn mat for tabloidenes umetellige svelg. Jeg har sovet i gamle hus med tussene rundt meg og vært redd for alt, beskyttet av eldgamle besvergelser fra koner som ikke har vært renrasede mennesker og som har vært svært vise og svært gamle, men som ikke har tilpasset seg livet her i denne alt for høyteknologiske verden, som snart vil gå til grunne, da den løper seg et skadeskutt dyr til det er tomt for blod, fritt sitert fra slutten av Thore Hansens "Skogene kommer". Og jeg ønsker virkelig at det skjer. At skogen tar røttene sine og rykker inn i vår verden. Jeg vil våkne en dag å se at trærne har gjentatt verden, se at hus og biler er dekt av slyngplanter, at blomster og trær skyter opp gjennom asfalten og farger den grå asfaltjungelen grønn og gir livet tilbake til verden. Og at vi atter lærer å leve uten å ødelegge verden. Jeg ønsker en ny sjanse, særlig nå, like etter å ha lest meg gjennom hele "Skogland"-serien til Thore Hansen (forøvrig en serie jeg anbefaler alle varmt å lese). Vel, det var litt om meg og litt av det jeg står for og mener her i verden. Jeg fant dette stedet da jeg søkte på mer informasjon om Thore Hansen og fant en tråd fra dette forumet og fant ut at dette kanskje var et sted å finne mennesker og andre kreaturer som jeg kan dele mine syn og meninger med. For her jeg holder til nå, er det ikke mange. De fleste ser på meg og rister på hodet og sier jeg har stor fantasi, men at jeg bør se til å vokse opp snart. De forstår ikke, at jeg har vokst opp og at for meg er det jeg ser, føler og drømmer, ekte...