Ser ut

Ser ut
Tenker
Litt på deg
Som vanlig
Livet er kjedelig
Uten deg

Ser ut
Ser ned og litt til høyre
Ser den står der
Scooteren min
Tenker
Den må vaskes

Ser ut
Ser opp
Tenker
Den som bare var fri
Som fuglen
*Sukk*

Vårforelskelse

Du satt der
Brystet ditt pulserte
Opp og ned Opp og ned

Jeg så på deg
Dypt i øynene
Vakre og blå Vakre og blå

Jeg lukter deg
En duft av vår
Sødmefull Sødmefull

Jeg følte deg
En ekstatisk følelse
Deilig Opphissende

Jeg tok på deg
Strøk fingra gjennom håret ditt
Så vent Så vakkert

Jeg smakte deg
Du smakte vår og forelskelse
Elsker deg for evig

Sommer

Sommer
Sommer er
Sommer er sol
Sommer er sol og
Sommer er sol og lykke
Sommer er sol og lykke og
Sommer er sol og lykke og noe
Sommer er sol og lykke og noe jeg
Sommer er sol og lykke og noe jeg gleder
Sommer er sol og lykke og noe jeg gleder meg
Sommer er sol og lykke og noe jeg gleder meg til

Vårdikt

Elva renner
Stri
Fugler flyr
Og kvitrer
Skjærer tar glinsende
Ting og bygger rede
Fluene surrer sorgløst
Omkring

Sola
Skinner varmt og
Gult
Sommerfuglene nyter
Det
Mosen på steinene
Gror
I elva går laksen
Oppover

Her sitter jeg
I sola
Og skriver
Og dykker dypt ned i
Mine mentale arkiver
Og tenker på våren
Og
Sommeren

Dama på Domuscaféen

Så søt der hun står
Snasne klær og greier

Hadde jeg penger
Skulle jeg handla hos henne
Men det har jeg ei

Hadde jeg mot
Skulle jeg gått bort å prata
Men det har jeg ei

Så sånn er det
Og jeg forblir ensom

Vinterkveld

Vinter
Sne
Kaldt


Peis
Ild
Varmt


Jente
Gutt
Romantisk


Klem
Blikk
Kyss


Kos
Sensuel tanke
Elskov

Ode til dama på Domuscaféen

Hold meg nær
Hold meg tett
Er du ensom i natt

La meg vite
No' om
Forholdet vårt

Jeg trodde
Jeg kunne leve
Uten kjærlighet

Jeg trodde
Jeg kunne leve
Uten deg

Men så
Fant jeg ut
At jeg ei kunne for

Jeg vil ha deg
Jeg trenger deg
Jeg elsker deg

Av HELE mitt Hjerte

Du

Du er den som får meg til å le
Du er den jeg liker å prate med
Du er den som smelter meg
Du er den som har tatt mitt hjerte

Du er den med de mystiske øynene
Du er den med stjerner i øynene
Du er den med to store, bunnløse hull i ansiktet
Du er den med verdens beste par øyne

Du er den med den vakre stemmen
Du er den jeg kunne hørt på i flere timer uten å gå lei
Du er den med smilet som varmer
Du er den som tiner meg fra is til vanndam med et smil

Du er den jeg er betatt av
Du er den som gjør meg glad
Du er den jeg kan snakke med
Du er den jeg vil leve med

You

You

You
Are beautiful
With blue eyes so shiny as the stars on a bright night over Suomis deep forest
With a big smile so nice as a little girl and her fluffy puppy, dancing around on a field filled with flowers
With hair as golden as a lions fur
And a skin so soft that peaches feels like dirt


You
Are great
With a mind so bright that Einstein's jealous
With a personallity as the wisest and nicest person ever walked on this humble earth
And a soul as good as the most brilliant fairy


You
*sigh*
Are the One

Andres dikt:

Claes Gill; Poeten priser hennes umålbare skjønnhet

Alt, alt har jeg sett!
mytenes rosenfingrede dæmring
i dunkle ord om
Illion's erosbevegede kvinne,
og lyset som bleknet
i Tristan's skumrende febersyn
langt ute i vest,
og sagaens røk av groende jord,
og levende menns - og dødes -
hjemklse drømme,
alt har jeg sett, for alt har tatt bolig
i dette som er din umålbare skjønnhet

                    Og alt er forstått, alt!
                    av én hvis usikre sind
                    drev for hvert blaff
av en kunstig vind over mudret vann
                    og alltid i læ -

Fra Claes Gill Samlede dikt, J.W. Cappelenes Forlag A/S 1974

Claes Gill; Gloria Victis!

Gloria Victis! - Glem dem aldri!
Glem aldri de falne
som roper til oss med død i sin munn
alt liv, langt eller kort, i dødens stund
veies på vektskålen opp med seierhåpets svimle sekund

Gloria Victis! - Glem dem aldri!
Glem aldri de levende,
de som med døden i sind, må trosse sitt nederlag
leve, synge for sine barn, streve fra dag til dag,
håpende intet - intet uten sitt hjertes siste slag

Fra Claes Gill Samlede dikt, J.W. Cappelenes Forlag A/S 1974

Hommage til André Bjerke
Fru Nitters datter

- Anette Nitter -

    er nå blitt nitten
    hun drar til hytta
    ved Rondaknatten
    i svarte natta
    med hotte Mette
    og nette Ditte

    Der kommer gutter
    som drikker bitter
    og preiker fitte
    med høylytt latter
    da blir Anette
    og søster Ditte
    så smått betuttet
    men Mette smatter

    For hu er tøtta
    med stramme patter
    som ikke sitter
    i ro og jatter
    med Ditte Nitter
    og hu Anette
    når kjekke gutter
    er tett på dotten

    De kaster hatten
    og finkravatten
    blir slengt i bøtta
    på taburetten
    der sigaretter
    og gryteretter
    glir ned på matten
    og lokker rotter

    Søstrene Nitter
    tar Paracetter
    og negler spretter
    imens de gjetter
    at åtte gutter
    og hotte Mette
    tar seg til rette
    på tørrklosettet

    - De er banditter
    som rått utnytter
    at hotte Mette
    har mistet vettet
    Det synes Anette
    og Ditte Nitter
    som i klosett-
    nøkkelhullet titter

    Og Nitters svetter
    mens Mette petter
    med åtte gutter
    på sokkeføtter
    og sola letter
    og månen detter
    på høyfjellshytta
    til gamle Nitter...

Er ikke sikker på hvem som har skrevet denne hommagen, men håper det er greit for vedkommende
at jeg legger ut diktet på hjemmesida mi. Har dikteren trøbbel med det, sender han/henne meg en mail
og jeg fjerner det.
 

André Bjerke; Et menneske døde..

Det kimer en klokke i verden et sted.
Et menneske døde i natt.

Det kimer en klokke, -en tone av fred.
Hva var det han elsket?
Hva var det han led?
Hva er det for drøm han har hatt?

Du kjente ham ikke? Kan hende han var en venn som du skulle ha møtt?
Hans liv var et spørsmål, en bønn om et svar.
Og DU skulle lettet den byrde han bar
Men NU er det hele forødt.

Kan hende han stanset en kveld ved din port du hørte hans falmende ord-,
En stemme i mørket.
Hva skulle du gjort?
Du kjente ham ikke.
Du jaget ham bort.

Hvem våger å kjenne sin bror?

En vandrer har kastet sin ensomme stav, -hans fot og hans hjerte gitt trett.
Det synker en kiste i nattens grav:
En seiler glir ut på det ukjente hav mot kyster som ingen har sett.

Og presten, den mørke, alvorlige mann strør sand over kistens lokk.
Flyktig var leken på livets strand, og selv er du flyktig som rinnende sand og sommerens flyvende fnokk.
Men dypt gjennom rosenes røde kapell
Der går et forunderlig sus.

En tone av jorden, en tone av fjell;
Det er som en salme av livet selv
Går inn gjennom dødens hus:

Hva gav du av glede? Hva gav du og fikk før natten ble evig og sort.
Hva gav du av sol før sin sommer forgikk?
Gå langsomt, menneske, senk dine blikk.
Din bror, din bror er gått bort..
 

Dette er et dikt av André Bjerke (R.I.P.) som jeg fant baki et Nemi-blad. Jeg håper virkelig det er greit jeg bruker det, for siden "duden" er død, så vet jeg ikke hvem jeg skal henvende meg til for å spørre om lov til å bruke det.

Coca cola

Incredible and delicious
Standing direct
Like a fabulous star
I wish I could just throw myself over it
Hege
 

Dette er et dikt skrevet av frøken Selven

Lille Amy

Alt var glede den første skoledagen.
Vi var spente, ett skritt nærmere den voksne verden.
Vi ble ropt opp, en etter en.
Stolte foreldre sto å så på.
Hvor var du da, lille Amy?


Etter en uke kom det en ny jente, vi så henne nesten ikke.
Vi måtte være snille mot henne, hun hadde ingen foreldre.
Det er for sent å begynne etter en uke, da får du ingen venner da.
Hva drev du med, lille Amy?


Årene gikk. Vi ble sterkere: Du ble svakere.
Vi ble til gjenger som gikk sammen til skolen, og var hjemme hos hverandre etterpå.
Var du ikke ensom, lille Amy?


Jeg husker et selskap i 4 klasse. Alle var bedt, du også.
Vi kledde oss opp i de peneste kjolene. Vi måtte le da du kom i din.
Vi spiste kaker og lo, du smilte...Kanskje.
Før vi skulle gå, ville vi ha en morsom lek.
Det var min idé, du ble valgt ut. Du fikk vasket håret i klissete cola.
Vi lo, du gråt. Kom det tårer, lille Amy?


Du var ikke så smart, hadde mange feil. julen kom og julen gikk.
Men først skulle vi ha julespill på skolen.
Josef, Maria Og Jesus.
Du var Jesus-barnet i krybben.
Jeg var Maria. Vi kløp og klorte deg. Selv under forestillingen
plaget vi deg.
Du var Jesus-barnet det uskyldige.
Hva tenkte du da, lille Amy?


Jeg Husker en dag. Vi skulle ta med gamle familieting og
fortelle om dem i klassen.
Jeg hadde med bestefars tresko. DU hadde en nydelig dukke.
Den var av porselen med silke kjole og gullhår.
Den var din oldemors. Den var fin. FOR fin.
Vi tok den og knuste hodet, vi badet den i søla. Reiv i klærne
og klippet av håret. Vi ødela den helt. Vi ødela en bit av deg.
Kan du tilgi, lille Amy?


Ungdomsskolen. Vi fikk nye venner. Men du var der fortsatt, som en skygge.
Vi truet deg, til og fra skolen sparket vi deg. Til jul engang hadde du fått
en ny penn. Jeg tok den, jeg har den ennå. Den var av god kvalitet så den skriver fortsatt.
Hva skriver du med, lille Amy?


Jeg husker en gang i 7 klasse, Noen stjal jakka mi.
Jeg så hvem det var, to gutter fra første.
Jeg gråt, den var ny og innmari dyr.
Jeg gikk nedover koridorene, egentlig var det vel time,
men jeg gråt. Helt i enden traff jeg deg.
Jeg hulket. Du kom bort til meg og spurte forsiktig hva det var.
Jeg fortalte deg gråtende alt, du trøstet meg med få ord.
Jeg gråt inntil din magre kropp.
Hvorfor var du så snill, lille Amy?


Vi gikk inn i neste time, du litt etter meg, for jeg ville jo ikke at det
skulle se ut som vi var sammen.
Da skoledagen var slutt, tok vi deg. Alt det myke hadde jeg glemt.
Vi klorte deg.Jeg beskyldte deg tilogmed for å ha tatt jakka mi.
Så jeg tok din, den var ikke like fin som min, men den var OK.
Frøs du da, lille Amy?


Vi hadde om mobbing på skolen, var det nødvendig?
Klassen vår var jo så god, godt miljø og hvertfall ingen mobbing.
Vi hadde prøver, du måtte hjelpe oss.
Vi lagde lapper der du måtte skrivet svaret, ellers...
Du gjorde som vi sa, det hadde du alltid gjort.
Så kom læreren, du ble tatt i juks, bare du.
Du protesterte ikke, fikk straffen,LG som vi skulle hatt.
Det ble mange slike, vi røpte oss aldri. du tok imot vår straff.
Husker du da du var Jesus-barnet, lille Amy?


Vi hadde jo vinter også. Den var vel den værste for deg. Jeg husker vinteren i 7, den var litt spesiell. Jeg var sur på
alle, det gikk utover deg.
Hele klassen var med, vi tok tak i hodet ditt, ristet deg og rev av deg jakka.
Hodet ble dyppet i snøen menge ganger.
Vi begravde deg i snøen og kjørte over deg med akebrett.
Så du noe, lille Amy?


En lærer kom å fant deg, Sykehuset neste. Klassen måtte skrive brev til deg, der du lå.
En av klassekameratene våre hadde besvimt av hodepine i snøen.
Og vi var jo en god klasse, så god-bedring kort og konfekt var en selvfølge.
Men hva tenkte du da du så de skulte truslene i brevene og da du så at alle de beste sjokoladebitene var borte,
Hva tenkte du da, lille Amy?


Du kom på skolen igjen. Litt stillere enn før, litt reddere
Det ble sommer, klassen dro på utflukt til stranda.
Du var så spinkel i din blå badedrakt.
Vi svømte og spilte ball i det herlige vannet. Så tok vi deg..Igjen.
Vi gjorde det for morroskyld. Du så altfor fredelig ut der du svømte.
Vi hang oss på deg og vi holdt deg under vann. Du hostet og svelget vann.
Hvorfor skrek du ikke, lille Amy?


Du besvimte i vannet, vi dro deg i land etter håret.
En lærer fikk liv i deg igjen. Stakkars liten, hun fikk kramper i vannet.
Drømte du, lille Amy?


Sommerferien kom, vi gledet oss.
Du ble glemt i gleden. Du var vel glad da, gledet deg når vi gledet oss.
Sommerferien skilte våre veier, sommerferiens gleder sto for døren.
Hadde du det gøy, lille Amy?


Skolestart igjen, Du var enda tynnere nå og blekere.
Skoleåret åpnet med blåmerker for deg. Vi banket
deg opp første skoledag. Omtrent en gang i uka fikk du.
Du ble holdt utenfor, aldri hadde du en venn.
Vi stjal ting fra deg, det vi ville ha, tok vi.
Hvordan hadde du det, lille Amy?


Intill en dag i Mai.
Vi kom på skolen, vi så deg ikke.
Læreren var blek...Rektor kom inn i klasserommet
-Hun druknet seg i natt.
Klassen ble stille, Samvittigheter mørknet.
Ute var våren i full gang, snart sommer nå.
Du valgte en fin dag å dø på, lille Amy!

Dette er et jævlig bra dikt som jeg spurte frøken Carina "Doux" om å få legge ut.